YouTube Music Key, nøkkelen til suksess?

Du er glad i musikk, du er glad i videoer, hva mangler i livet ditt?
Hva med en måte å lagre musikkvideoer - uten reklame - på portable enheter?

Google lanserer snart tjenesten YouTube Music Key, man kan søke om tilgang til beta allerede i dag.
YouTube Music Key er ikke som de vanlige strømmetjenestene Spotify, ITunes, Google Play Music, men er en tjeneste for å strømme musikkvideoer uten reklame. Man får som nevnt innledningsvis mulighet for å lagre dette offline på enheten, samt man vil sammen med YouTube Music Key få tilgang til Google Play Music for å strømme og lagre offline musikk, uten reklameavbrudd.

Når Google Music Key kommer, får man for 10$ (i USA) tilgang til musikkvideoer og musikk, uavbrutt av reklame. Man kan jo som alltid strømme og caste, samt man kan nok forvente en sømløs opplevelse med Google sin egen Nexus Player, jeg antar også at det vil bli sømløst med ChromeCast og telefoner som kjører på Android. Mest sannsynlig vil også støtte for iPhone fungere bra, men Apple har jo ikke den samme muligheten for fleksibilitet som Android.

Spørsmålet er kanskje ikke om Google Music Key er løsningen, det er vel når man kan få tilgang.
Søk i dag, da vel :-) Hvis du ikke har prøvd Google Music fra før, kan du prøve dette gratis i en måned ( https://play.google.com/about/music/allaccess/ ).

Sonos betaprogram i versjon 5.2

Hvis du har et Sonos-system, har du helt sikkert snublet over betaprogrammene. Dette kan gjøres fra nettstedet til Sonos, eller fra kontrolleren din (om det er PCen din eller mobilen, nettbrett eller annet).

Hvis du er meldt på betaprogrammet, er nå Sonos 5.2 betaprogrammet klart for nedlasting til Windows, Android og iOS. Etter du har installert betaprogramvare på kontrolleren, vil den be deg oppdatere (dette er altså en oppdatering for playbar, høyttalere og annet). Du trenger bare gjøre dette fra en av kontrollerne (pc, mobil eller nettbrett).

Nye funksjoner du nå kan teste

• Mulighet for flere kontoer innenfor samme tjeneste
• Android kan styre enhet med låst skjerm
• Man kunne for så vidt gjøre dette før, hvis man castet fra Google Play appen, men nå kan man altså gjøre dette mot Sonos appen også.
• Android widget har fått utvidet funksjonalitet, nå kan man enkelt se flere soner og justere lydinstillinger.
• Forbedret søkefunksjonalitet på mobile enheter
• De fleste Androidtelefoner med Android 4.1 og høyere kan nå styre volumet til Sonos selv med låst skjerm 

Playbar har fått bedre lydbilde, et mer balansert lydnivå og naturlige justeringer av equalizerne.  Jeg har så vidt testet funksjonaliteten. Lydjustering fungerte fint på Androidmobilen min, uten å slå på skjermen (altså med låst og slukket skjerm). I praksis betyr dette at man nå kan bruke mobile som volumkontroll, uten å låse opp skjermen.

Jeg antar det fremdeles kan være problematisk hvis noen ringer deg når du hører på musikk, dette har jeg ikke testet, men da regner jeg med at volumkontrollens funksjon går over på ringe-appen i telefonen.

• Du kan selvsagt lese mer om beta 5.2 fra Sonos rett fra kilden.

Sonos, what is it good for?

I en hverdag hvor stadig flere ønsker å få en høyere Wife Acceptance Factor (WAF) i sine hjem , er det ikke rart at produkter som Sonos har tatt av. Kvinner flest har ikke applaudert sine menn for å skaffe flere store bokser med like mange knapper og kabler som en romstasjon. Unntak eksisterer selvsagt, så slike bokser vil nok i stor grad også eksistere på markedet.

Nå er det ikke slik at det ene nødvendigvis utelukker det andre, man kan for eksempel kombinere Sonos med en vanlig stereo, om den er gammel eller ei. Fremfor å strekke lange kabler over gulvet, satser Sonos på å lage et trådløst nettverk mellom sine egne enheter.

Dette høres jo ut som en genial idè, hvorfor har ikke andre tenkt på det før? Man kan si det sånn at tiden har gjerne ikke vært moden, det går med veldig mye båndbredde hvis man skal strømme i mange kanaler. I tillegg er det jo slik at strømming av musikk begynte å ta av for ikke alt for mange år siden. Før det var man avhengig av å spille av MP3-filer og dette gikk gjerne ikke hånd i hånd med trådløse soner som Sonos kan ha.

Sonos Playbar, lydplanke som også kan brukes som et trådløst musikkanlegg.

Sonos sitt konsept var fra tidlig av at man skulle ha soner i sitt hjem, hvor man kunne spille musikk. De fleste vil ikke ha utallige kabler over gulvet og ønsker ikke rive ned veggene sine, derfor fant Sonos ut at de skulle satse på trådløs overføring.

Høyttalermodellene Play ble født og fikk etter hvert flere søsken i forskjellige størrelser og en etterlengtet lydplanke med navnet Playbar. Det eksisterte også lenge en "Sonos Controller" boks som var laget dedikert for å styre Sonos-enhetene, men nå satses det primært på å styre Sonos gjennom  smarttelefon eller nettbrett.

Lydnivået til Sonos kan man styre med en vanlig infrarød fjernkontroll.

 Forskjellige Sonos-enheter 

Det eksisterer en god del Sonos-enheter, men det er ikke så vanskelig å skaffe seg oversikten. Jeg har laget en punktliste her for å vise hva som eksisterer av komponenter.

• Høyttalere
• Play 1
• Dette er den minste modellen, kommer i hvit og sort.
• Play 3
• Mellomste bukkene bruse, kommer i hvit og sort.
• Play 5
• Dette er den største Sonos enheten, sett bort i fra playbar og subwooferen
• Sub
• Subwoofer eller basshøyttaler om du vil, gir deg ekstra punch. Hører særlig hjemme i en hjemmekino, men kan også med fordel brukes til musikk. Den er veldig elegant og plassbesparende, kan til og med vegghenges med en skjult brakkert.
• Lydplanke
• Playbar
• Med sine 9 høyttalerelementer og 9 forsterkere, samt 27 moduser for DSP - er denne rakkaren flink til å emulere ekte hjemmekinoanlegg.
• Strømmebokser
• Connect
• Denne boksen kan du bruke på eksisterende anlegg, for å gi strømmemulighet med Sonos App.
• Connect:AMP
• En liten og nett 2-kanals forsterker med sub-ut. Kan brukes for trådløse bakhøyttalere sammen med playbar, men da mister man sub-out (pga. båndbreddebegrensninger).
• Nettverksbro / boost
• Bridge
• En bro mellom trådløst eller kablet nett, ikke lenger nødvendig.
• Boost
• En boost-enhet hvis du skal ha mange soner over lang avstand, eller hvis du skal bruke både Playbar og Sub trådløst i samme rom. (Det krever at boost eller en annen avspiller er kablet til nettverket).

Kobling av Sonos

Inntil nylig var det slik at man måtte enten kable en av høyttalerne inn i nettverket sitt, eller kable inn bridge. En oppdatering fra Sonos fjernet dette kravet, nå kan man kjøre alle enhetene trådløst etter man har satt opp systemet første gang. Hvis man skal ha mange soner over lang avstand, kan man utvide med en Sonos Boost.

Komme i gang med Sonos

Sonos Sub til venstre, kommer bare
i pianolakk.

Som man ser av tabellen ovenfor, er det slik at det er mange Sonos-enheter. Men dette betyr ikke at du må kjøpe mange enheter. For å starte ditt Sonos-eventyr, kan du kjøpe så lite som en høyttaler, for eksempel Play 1. La oss si at du vil starte med den på kjøkkenet ditt. Du kjøper i så tilfelle en Play:1, setter den opp i følge manualen, navngir den som en sone (for eksempel kjøkken) og plasserer den på ønsket plassering. 

Når det er gjort, kan du begynne med Sonos.

Bygge ut soner med Sonos

Sonos sub, fin for øyet som ser
og øret som lytter

Du kan utvide med flere soner, kanskje du vil ha en Play 3 på soverommet?  Sammenkobling av enheter og navngivning av soner gjør du gjennom Sonos-appen. Appen er veldig lettfattelig og intuitiv å bruke. Etter du har begynt å like systemet, er det slik at du kanskje finner ut du vil ha en lydplanke til TV-apparatet ditt. 

Lydplanken er kanskje den enheten som kan gi mest hodebry, her må man vite en ting eller to.

Sonos Playbar har bare optisk tilkobling for lydoverføring, dette betyr at mange TV-apparater ikke vil sende 5.1, hvis kildene er eksterne. 

Av litt eldre TVer, er det nesten utelukkende Sony og Toshiba som kan sende 5.1 videre ut fra optisk, hvis kilden er for eksempel HDMI. Mange TVer kan sende ut 5.1 fra IDTV (egen TV-tuner) eller apper som er bakt inn i smart-tven, eksempelvis Netflix eller HBO.

Fremgangsmåten for å aktivere 5.1 vil differensiere fra TV til TV, men du må sette TVen til å gi ut lyd som Dolby Digital 5.1 (Ikke Dolby Digital Plus, DTS eller annet). Noen TVer har "auto"-moduser og noen har flere steder du må velge instillingene.

LG sin OLED-TV, LG 55EC930V støtter 5.1 Dolby Digital ut gjennom optisk, selv om kilden er HDMI. Det kommer ikke frem av manaualen og det er ikke nok å bare sette den til Dolby Digital 5.1.

Jeg har tatt noen bilder av menyvalgene man må gjøre, det er relativt enkelt hvis man vet om det.
Følgende innstillinger er altså fra LG OLED-TV og er ikke identisk på alle TV-er.

Hvis man bare skal ha optisk ut, kan man velge LG Sound Sync (Optisk).
Men det gjør ingen ting at både HDMI og Optisk ut er aktivert.
Det viktige på dette bildet, er at digital lyd er på Auto - ikke PCM.

DTV Lyd-instilling må være Dolby Digital. NB! Forrige bildet må være
satt opp som Auto, ikke PCM. Ellers vil ikke denne instillingen gjelde.

For å bekrefte at du får 5.1 lyd, går du inn i Sonos appen og går på Instillinger -> Om mitt Sonos system.

Hvis du ikke klarer å få 5.1 ut her, er sannsynligheten stor for at din TV
ikke er laget for å sende ut 5.1 over optisk, produsenten sparte kanskje 5 kr.
I så tilfelle må du få tak i en HDMI Audio Extractor ,som er en boks
som lar deg hente ut optisk / toslink fra en HDMI-kabel.
Er TVen din ny nok til at den har ARC; bruker du bare denne.
Hvis ikke, må du bruke en HDMI-svitsj i tillegg. I så fall vil jeg ikke
anbefale Sonos Playbar, med mindre du kan leve med å svitsje lyd i tillegg.

Google Sitelinks Søkeboks

Google har mange verktøy for å øke kvaliteten av dine data, for eksempel Google Structured Data Testing Tool , Google PageSpeed, Google Webmaster Tools, Google Analytics og mange flere.

Hvis man har kjennskap med sematisk web (RDFa, Microdata, JSON-LD), vet man gjerne at det er mulig å få brødsmulemenyen replisert ut i søketreff, bilde av artikkelforfatter, antall stjerner rangering og mye annet ut i søketreffene. Det "hotte" nå er at man kan man få en søkeboks rett i Google sitt søketreff, for å videre kunne snevre inn søket på eget nettsted.

Google kaller denne magien sitelinksearch , som er definert av egenskapen "potentialAction": { "@type": "SearchAction", ...}.

Det eksisterer mange handlingstyper , men det er uvisst hvor mange som vil reflekteres ut i søketreffene til Google. Det er også slik at Google konstant er i endring, man kan ikke basere seg på at det man lager en dag - fremstår på samme måten neste år.

Selv om du ikke bryr deg om semantisk web, Google eller andre ting, er det også fordeler for brukerne dine!
Semantisk web muliggjør at blinde kan lese innholdet bedre, det eksisterer skjermlesere som kan forstå det kontekstuelle. Et tall på et nettsted kan være hva som helst, men semantisk web definerer konteksten til data og en eventuell struktur (hierarkisk eller lineær)..

Den beste type SEO / SMO du kan utføre, er å lage innholdet ditt for brukerne - ikke for maskiner. Søkemotoroptimalisering i dag, er ikke keywordstuffing og annen overtro, det er rett å slett å skrive god kode og implementere semantiske elementer - der dette ikke krever alt for mye innsats. Har man for eksempel en database som spyr ut data i en webmal, kan man med små grep lage nettstedet sitt semantisk. Man kan med enkle grep også lage JSON-LD API-er og annet knask.

Overkommelig priset OLED er her!

Endelig har det kommet overkommelig priset OLED-TV på markedet, i form av LG sin modell EC930V, også kjent som EC9300V i det store utland.

I motsetning til menneskeføtter,
får ikke denne fotsopp eller gnagsår.
Fotograf: Olav Alexander Mjelde

LG er den første fabrikanten som har klart å lage OLED som ikke koster femten armer og femten føtter. Denne tven koster bare 7 armer og 3 føtter.

Når prisen er ferdig diskutert, er det gjerne slik at folk lurer på "hva er forskjellen", "hvorfor skal jeg oppgradere" eller "skal jeg oppgradere?". Jeg vil ærlig talt si at det spørs på om du er fornøyd med TV-apparatet du har fra før og det spørs hva du eventuelt ikke er fornøyd med.

OLED i dagens versjon, har sine styrker og svakheter, som alt annet. Hvis du tror at du får en perfekt TV, ved å kjøpe en OLED; er det egentlig bare å vente på noe annet. (Kanskje laser-tv, hvis det blir noe av?). Personlig tror jeg at det aldri kommer et perfekt produkt, hvis man har for høye forventninger.

Styrkene til OLED

Betraktningsvinkel (OLED bak,
LED-LCD fremme). Dette er ca 30 grader,
altså langt fra ekstrem vinkel.
LGens kurve, gjør at man kan se
på tv, uten å vri apparatet.
Fotograf: Olav Alexander Mjelde

Teknologien har mesteparten av sine gode egenskaper på grunn av den bakenforliggende teknolgien. OLED-TVer kan kontrollere hver eneste piksel, alt lys kan slås av eller dimmes invididuelt. Dette omtales ofte som uendelig sortnivå (sort er sort, ikke grått), du får ikke "halo effekter", du får ikke "light bleed" (kjent som lyslekkasje).

I tillegg sies det at OLED skal gi bedre fargekontroll, men dagens generasjon er ikke perfekt. OLED deler også en egenskap ved plasma, ved at man har en varierende lysstyrke. Hvis skjermen er helt hvit, vil det ikke være samme lysstyrke som hvis deler av den er sort. Dette er noe man i praksis venner seg til fort.

OLED-skjermen har også en utrolig responstid, hver piksel kan oppdateres avhengig av de andre. I motsetning til LCD med LED kant (eller baklys), er det ikke et flytende panel som gjennomlyses. Pikslene er små organiske leds, faktisk 4 stykker per piksel. (Rød, Grønn, Blå og Hvit).

OLED i praktisk bruk

I praktisk bruk, vil du merke forskjellen ved at

OLGA 55, eh, LG OLED 55" mente jeg.
Fotograf: Olav Alexander Mjelde

• Du har en enorm betraktningsvinkel
• Farger blir ikke utvasket
• Kontraster er veldig gode
• Skikkelig punch i bildet
• Sortnivået er intenst
• Det er nesten som om tven er avslått og plutselig kommer objekter på skjermen. Særlig på kveldstid vil du få en utrolig effekt.
• Ingen "tear" i bildet
• Pikslene oppdateres hver for seg, derfor får man ikke etterslepsproblemet som gir revnet bilde.
• Veldig rask oppdatering av panelet
• Utmerket for gaming, men man merker også forskjellen under vanlig titting.
• Ingen lyslekkasje (fremstår på vanlige LED-LCD som grått langs kanter og i hjørner)
• Ingen clouding (det er ikke grå skyer, der det skal være sort.)
• Ingen halo effekt (at det lyser rundt et objekt, i en sort scene)

LG 55EC930V, et minimalistisk A/V-møbel som i visse tilfeller
godkjennes av bedre halvdeler.
Fotograf: Olav Alexander Mjelde

Playstation now er tilgjengelig i beta

Strømmetjenesten playstation now er nå tilgjengelig i beta. Dette er en funksjon som sikkert en del folk har gledet seg til.

Playstation now lar deg strømme spill, i første omgang er det utvalgte playstation 3 spill.

Les mer hos Sony: https://www.playstation.com/en-us/explore/psnow/

Få kontroll på prosessorviften din

Mange irriterer seg over bråkete datamaskiner, men det er ikke alltid at løsningen er å skifte den ut. I noen tilfeller er det nok å fjerne støv i maskinen, i andre tilfeller er det fysiske komponenter som bråker.

Særlig er dette tipset hendig hvis du har en bærbar datamaskin, hvor du ikke kan støyisolere kabinettet og utskiftning til stillegående vifter er vanskelig eller umulig. Det er på grensen til flaut å sitte på en konferanse, i det viften din begynner å jage.

Ting som kan bråke i en datamaskin

• Vifter
• Harddisker
• Optisk enhet (DVD, CD-ROM og annet)

Tiltak for å få det stille

• Akustisk isolasjon av kabinett
• Utskiftning av vifter
• Forbedre kjøling
• Metallisk kjølepasta med bedre termisk ledeevne
• Bedre kjøleribbe eller vifte
• Forbedre luftflyt gjennom kabinett
• Lapping av prosessor (anbefales ikke)
• Deaktivere programmer som bruker mye CPU-tid

Det er mange justeringer man kan
gjøre, som fører til lavere temperatur

Flere av tiltakene er ikke mulig å gjøre på en bærbar datamaskin, du kan ikke montere en enorm prosessorkjøler i en ultrabook. Det er som regel mulig å skru av heatpipes (kjølerør) og påføre en kjølepasta med bedre termiske ledeegenskaper. Man kan som regel  rense viften og du kan gjerne justere prosessorens strømalternativer.

Få ned temperaturen

Det viktigste trikset er å få ned temperaturen og derfor behov for kjøling. Men det er også noen andre "skitne" triks vi kan gjøre, som å installere programvare for å overstyre prosessorviftens tilstander.

NoteBook FanControl er en av mange verktøy som kan brukes, her kan man legge inn profiler og tilstandsnivå på viften. Det er viktig at man skjønner at man ikke kan slå viften helt av. Under høy belastning, er det selvsagt et behov for å kjøle prosessoren. Men hvis temperaturen er rundt 50-60 grader, kan du velge å kjøre viften på 0% hvis du ønsker.

Prosessoren i min ultrabook tåler mye mer enn de 85C som står i skjermbildet her (faktisk teoretiske 105C skal den tåle). Men det er farlig å gå helt til grensen, på grunn av at man ikke har en 100% nøyaktig måling av prosessortemperaturen. Det er jo flere kjerner inne i prosessoren og de har litt avvik i temperatur. Kjernene ligger under et "skall", som kjøleren er koblet på. Det vil også være litt ujevn belastning på de forskjellige kjernene, som betyr at de kan ha flere graders avvik til tider.

Man må også tenke på at prosessoren trenger tid på å kjøle seg ned. Særlig i en ultrabook som baserer seg på luftkjøling, vil de termiske egenskapene medføre at vi trenger tid på nedkjøling. Derfor må maksimal vifte gå på, lenge før den teoretiske maksimale temperaturen. (se f.eks. Tjunc hos Intel på en vilkårlig valgt prosessor: http://ark.intel.com/products/65714/Intel-Core-i7-3517U-Processor-4M-Cache-up-to-3_00-GHz ).

Nå som jeg har forklart hvordan det henger sammen, vil kanskje noen tenke at de kan kjøre 0% vifte frem til de når 85 grader celsius. Joda, det kan du fint gjøre. Men du vil veldig fort nå 85C uten kjøling, samt du vil ved 85C gå fra 0% DC (duty cycle) til 100% DC. Overgangen vil være ekstremt irriterende.

Faktisk er ujevne overganger i vifte såpass irriterende at jeg har laget nye bioser for de fleste skjermkortene jeg har eid gjennom tidene. Viftekontroll er ikke alltid produsentenes styrker, de går gjerne fra 0 til jagerfly.

Digresjonen min ble litt lang nå, men jeg vil anbefale å gå for en stegvis viftekontroll. Faktisk vil jeg si at på det laveste nivået, bør du gå for et viftenivå du så vidt ikke hører (eller så vidt hører). Du bør ikke gå for 100% stillhet, med mindre maskinen din står mye uten å bli brukt. Årsaken er igjen at du veldig fort vil gå over på neste "up threshold" og du vil oppleve det som jagende vifte.