Sammenhengen og logikken bak tallsystemer

For mange vil binære tall se helt merkelig og uforståelig ut, men det er egentlig ikke så vanskelig å skjønne.

Titallsystemet

Vi er alle vant med desimale tall (titalls-systemet). Når du går i butikken og kjøper noe, er prisen gjerne 999. Dette er et tall i titall-systemet. Tallsystemet er såpass innarbeidet, at man vet at 10 kommer etter 9.

Man kan egentlig tenke på det at ved å dele opp verdien du har, i hvert tegn:
999 => [9][9][9], så vet du at du ikke har plass til flere tegn, uten å utvide.
Derfor vet du at 999 følges av: 1000.

Det binære tallsystemet

Binært er av eller på, 1 eller 0. Det er litt som lysbryteren din, enten er lyset av eller på (nå ser vi bort i fra dere som har dimmer, he he). Men når det er sagt, er ellers virkemåten litt på samme måte som i titall-systemet.

På lik måte med titallsystemet, begynner det binære tallsystemet med 0.
Hva er det neste? Jo, det blir 1.

Som nevnt, er binære tall 0 eller 1, hva følger da 1?
På samme måte som i titallsystemet, har vi ikke plass til mer, hvis du har bare 1-ere.
Derfor blir neste verdi: 10

Når verdien er 10, har vi mer plass og neste blir: 11.
Igjen er det ikke plass, 11 blir til 100, som følges av 101 og 110, deretter 111 og så 1000.

Dette fortsetter slik nedover.

Det heksadesimale tallsystemet

Nå blir det kanskje litt vel "gresk", mange har ikke hørt om heksadesimale tallsystemet en gang. Det blir litt ny logikk å tenke på her. I motsetning til det desimale tallsystemet, vil det heksadesimale tallsystemet ha verdier mellom: 0-9, A-F.

Hvordan virker dette i praksis? Det virker kanskje veldig vanskelig, men egentlig ikke.
Vi begynner på 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

Men hva er neste? Det er ikke 10, det er: A, fulgt av B, C, D, E, F.
Når F er nådd (husk det var 0-9, A-F), følges det av: 10, 11, 12, ... 18, 19.
Neste verdi blir da 1A, 1B, 1C, 1D, 1E, 1F.

Som vi husker, 0-9, A-F. Derfor er neste etter 1F = 20, 21, 22, 23... (opp til 29), etterfulgt av 2A, 2B..

Det oktale tallsystem

Oktale tallsystemet har et grunntall 8. En enkel måte å huske det på, er å tenke på oktagon (åttekant), eller engelsk Octapus (blekksprut, med 8 armer).

Hvis man bare ser på tallrekken, blir man kanskje forvirret. Men hvis vi tenker på samme måte: Vi begynner på 0: 0,1,2,3,4,5,6,7

Neste tall blir: 10 (vi har jo bare tallene 0-7, som er åtte tall).

Tallene i system

For å omregne mellom tallsystemene, kan vi sette de i en tabell:

Desimalt	Binært	Hexadesimalt	Oktalt
0	0	0	0
1	1	1	1
2	10	2	2
3	11	3	3
4	100	4	4
5	101	5	5
6	110	6	6
7	111	7	7
8	1000	8	10
9	1001	9	11
10	1010	A	12
11	1011	B	13
12	1100	C	14
13	1101	D	15
14	1110	E	16
15	1111	F	17

Notasjoner

Ved konvertering mellom tallsystemer, er det viktig å bruke notasjoner. Dette er på grunn av at for eksempel 11 i desimaltall ikke er det samme som 11 i det binære tallsystemet.

Notasjoner skrives gjerne som et lite tall, til høyre for verdien.
Her er notasjonene for de fire tallsystemene jeg har skrevet om:

Desimalt	Binært	Hexadesimalt	Oktalt
10	2	16	8

Det er egentlig lett å huske. Desimaltall (titallsystemet) har notasjonen 10, binære tallsystemet har 2, heksadesimalt har 16 (0-9 er 10 tegn + A-F er 6 tegn = 16). Oktalt er som vi husker åtte.

Hvis vi skal vise den binære verdien til desimaltallet 11, kan vi gjøre det slik:

1110 = 10112

Mønster i binære tall

Jeg fant et mønster i det binære tallet, som jeg synes var litt morsomt.
Hvis man deler opp verdiene tegn for tegn, vil man se at det er et spesifikt mønster som repeterer nedover, avhengig av hvilket tegn man ser på. Dette kan man i teorien bruke til kontrollsjekk (er det riktige verdier nedover?).

Jeg har her splittet det opp, for å vise mønsteret (dette gjør jeg ikke for å forklare noe altså, bare for å vise mønsteret jeg så):

Binært	Kol1	Kol2	Kol3	Kol4
0				0
1				1
10			1	0
11			1	1
100		1	0	0
101		1	0	1
110		1	1	0
111		1	1	1
1000	1	0	0	0
1001	1	0	0	1
1010	1	0	1	0
1011	1	0	1	1
1100	1	1	0	0
1101	1	1	0	1
1110	1	1	1	0
1111	1	1	1	1

I kolonne 4 ser vi jo fort at det er annenhver 0, 1. Derimot har kolonne 3 to par (1,1, 0,0, 1,1, 0,0).
Kolonne 2 har fire samlet: (1,1,1,1,0,0,0,0,1,1,1,1), mot kolonne 1 som har 8 samlet (1,1,1,1,1,1,1,1).
Hadde jeg fortsatt ned til desimaltall 32, ville mønsteret blitt i kolonne 1: (1,1,1,1,1,1,1,1,0,0,0,0,0,0,0,0) (osv.).

Om å tråkke over i sosiale medier

Det skjer fra tid til annen at folk tråkker over i sosiale medier. Dette gjelder ikke bare mannen i gaten, men også politikere, organisasjoner og internasjonale selskaper.

Et eksempel på hva man aldri bør gjøre, er hva restauranten Pigalle Boston gjorde. De hadde en misfornøyd kunde, som henvendte seg på Facebook-siden.

Pigalle kunne løst dette ved å tilby pengene tilbake, eller en ny rett. De kunne gått inn i dialogen med en prososial atferd. Men det gjode de dessverre ikke.

Det som var en misfornøyd kunde, ble fort en eksplosjon i sosiale medier. Dette er en typisk "David mot Goliath", med et snudd bord. Den store kjempen Goliath går nå til angrep mot lille David.

Sympati og empati rettes da selvsagt mot denne kunden. Hvis restauranten hadde gått inn for å løse problemet på en god måte, hadde det ikke blitt en sosial katastrofe. 

Tenk før du publiserer...

• Husk at sosiale medier handler om dialog, ikke monolog. 
• Alt du legger ut, kan deles og kommenteres av andre.
• Ikke vær agressiv, sint eller nedsettende.
• Bidra til prososial atferd.
• Retningslinjer for sosiale medier er svært viktig å få på plass
• Dette er din førstelinje som en arbeidsplass og et fint referansedokument for de ansatte.
• Vær transparent og åpen om din identitet. 
• Vær klar om hvem du er og hvilken rolle du spiller i samtalen, om du for eksempel snakker på vegne av en klient.
• Tenk før du sender av gårde innlegget. 
• Tenk på rekkevidden og omfanget av hva du sier, hvordan det kan påvirke kolleger, klienter og andre.
• Negative kommentarer, tilbakemeldinger kan ofte løses
• Hvis du kan snu noe negativt til noe positivt, vil andre se at du er løsningsorientert og serviceinnstilt.
• Ikke tro at du er anonym i sosiale medier.

Fiktiv kampanje for økt brukermedvirkning

Jeg skrev en fiktiv kampanje for økt brukermedvirkning og delte denne på slideshare.
Kampanjen viser hvordan man kan gå frem, for å gjøre en omveltning av brukermedvirkning.

Mitt eksempel hadde et ikke-finansielt mål, noen vil gjerne ha mål om økning i salg eller lignende.
Se gjerne presentajonen på slideshare.

Modellering av en smarttelefon i nettleseren

Snakker man om modellering, assosierer folk det gjerne med tyngre klientapplikasjoner som 3dsmax, eller den litt mer lettfattelige programvaren Google Sketchup. Hvis du derimot skal modellere for illustrasjoner, brosjyrer eller bruk på nettsted, kan det være at det mest hensiktsmessige er å utføre det i nettleseren din.

Dette blogginnlegget tar for seg den nettbaserte tjenesten http://tridiv.com

Modellering av en smarttelefon

Jeg modellerte en telefon inspirert av min egen Sony Xperia Z1.

Konseptdesign modellert i nettleser,
basert på Sony Z-serien.

Modellen min deler designspråket til Sony Z-serien, som omfavner blant annet Tablet Z, Z, Z1, Z1 Mini og Z2. Sony har jo unektelig laget sitt eget designspråk, med rene linjer og en stram, minimalistisk stil. Byggkvaliteten er blant de beste, med utstrakt bruk av metall og glass.

Når jeg skulle prøve å modellere noe, tenkte jeg at dette måtte være en god telefon å modellere etter. Men samtidig, ønsket jeg ikke å bare lage en ren kopi. Jeg strammet derfor opp designet, jeg lagde et kompakt ytre, med en stor skjerm.

Fargekombinasjonen kan man vel elske eller hate, men jeg valgte de komplementære fargene oransje og blått. Nyansen av fargene, tok jeg fra Google sine fargemaler for android.

Tips til modellering

Det kan jo fort skje at du lager en modell som ikke har riktige porporsjoner. For å unngå dette, tok jeg Sony Z1 sine ytre dimmensjoner som et utgangspunkt. Den webbaserte modelleringsprogramvaren har ikke Centimeter eller tommer. 

Derfor må vi finne de relative verdiene, som er relativt enkelt å gjøre.

Først fant jeg Sony Z1 ytre dimmensjoner: 144 x 74 x 8.5 mm (5.67 x 2.91 x 0.33 in)

For å finne størrelsesforholdet, tok jeg:

Sfor = 5,67/2,91 (H/W)
Sfor = 1,94
Sfor ~= 2 (jeg ville ikke lage 1:1 replika)

Deretter fant jeg på en bredde jeg ville ha (referansepunkt):

Konsepttelefonen fra siden

W = 6 (jeg rundet opp fra 5,67)

Siden vi vet Sfor og W er satt, vet vi at D må være:
D = W / Sfor
D = 6 / 2
D = 3

Hvordan fant jeg ut H?

Konsepttelefonens topp

Jeg tok i utgangspunktet å regnet meg frem til den relative differansen:
Rdiff = ((6/5,67)*0,33

Rdiff = 0,35

Konseptuell Sony
Xperia telefon

Når jeg nå visste dybden på telefonen for en 1:1 kopi, tok jeg fingen i luften og trakk fra litt.

Deretter laget jeg en Cubeoid med mål: W: 6, H: 0,19, D: 3

Målet mitt var aldri å lage en 1:1 kopi, jeg ville lage en litt "strammere" utgave, med med kompakt kropp.

I tillegg var jo dette selve rammen, jeg måtte legge på glassflater foran og bak, som ville bygge litt. Trakk derfor H til 0,19. Glassflatene på front og bakside, tok jeg å trakk inn 0,2 i begge retninger, før jeg sentrerte de. Dette for å kunne få en bedre "3d effekt", ved at man kan se rammen når modellen er sett fra fronten. Knappene tok jeg litt på "feelingen", jeg ville det skulle se 3D ut, samtidig som at det måtte se realistisk ut. 

Som et siste tips, kan jeg nevne at jeg la skjermen som et eget lag, med bilde av www.bergenbyleksikon.no sin mobilutgave på. Skjermen stikker litt utenfor glassflaten. Dette må man gjøre, i slike enkle modelleringsprogrammer. Man har jo ikke mulighet for å hule ut objekter på samme måte som i et skikkelig modelleringsprogram.

Vil du leke med modellen?

Min modell viser www.bergenbyleksikon.no, hvis du ønsker, kan du lage din egen modell - basert på min. Eller du kan starte med blanke ark, som jeg gjorde.

Hvis du ønsker å lære deg modellering, er det like greit å leke litt i webapplikasjonen og starte med blanke ark. Det er relativt enkelt.

Brukermedvirkning som prestasjonsmåling

Det kan se ut som en graf over global
oppvarming, men det er en dag med
eksplosiv vekst i unike brukere.

Mange vil gjerne gå innom Google Analytics og se en dag med eksplosiv vekst i antall treff, sidevisninger, antall unike brukere eller hva enn man føler at er viktig å fokusere på i sin organisasjon. Man kan selvsagt slå seg selv på brystet og tenke: Å så flink vi er og la det ligge med det. Alle liker å snakke om målbare tall, når det er presentasjoner eller avdelingsmøter, men det hjelper lite, hvis man ikke vet hva man har gjort riktig.

Brukermedvirkning som prestasjonsmåling

Sammenligning av to perioder, i
dette tilfellet to dager.

Hvordan brukerne benytter ditt nettsted, er en god måling for prestasjonen. I visse tilfeller er det teknologiske implementeringer som utgjør differansen. Teknologiske implementeringer som kan utgjøre forskjell er alt fra User Experience Design (UXD) til søkemotoroptimalisering, dedikerte mobilutgaver, responsivt design og mye annet. Men det kan også være andre faktorer som kvaliteten på innhold,  illustrasjoner av innhold eller deling i sosiale medier, med en viral spredning.

Uansett vil du kunne se i Google Analytics hva som har blitt gjort, hva brukerne gjorde først, hvor de kom fra, du kan aggregere innhold, sammenligne med tilsvarende perioder og mye annet.

Tall du vil ha opp og tall du vil ha ned

Eksplosjon i visninger og økter, samt
brukere, men en liten nedgang i sider
per økt.

Ikke alle tall er positive, noen tall vil du ha ned, noen tall vil du ha opp. Hvis man bare ser på en parameter, kan man tro at man er i mål og feilaktig trekke en konklusjon om at man ikke har noe behov for å videreutvikle eget nettsted og innhold. Man må også tenke over at man på noen typer nettsteder vil kunne trekke negative assosiasjoner til eksplosjon i antall besøk. Får man mange treff på supportsider, kan dette implisitt bety at du leverer en ustabil tjeneste.

• Tall du vil ha opp
• Unike besøkende
• Returnerende besøkende
• Nye besøkende
• Søk på eget nettsted
• Sosiale interaksjoner
• Gjennomsnittlig øktvarighet
• Samt eventuelt andre
• Tall du vil ha ned
• Fluktfrekvens

Trafikkrapporter over kilder

Det er viktig å følge med på kildene for trafikken, for å kunne få et bedre inntrykk over hvor godt man

Visualisering av trender

presterer i de forskjellige kanalene. Dette er direkte målbart gjennom kilden for trafikk. Man kan velge å lese dette ut i lister, eller i grafer og på den måten få en dypere forståelser for hendelser.

Hvis man ser at antall sosiale interaksjoner går ned, betyr det at man kanskje må investere mer tid i de sosiale knytepunktene. Men nå må man huske at statistikk lyver, en ekslosjon i en kanal, vil påvirke prosentandelen for nettstedet i sin helhet. Videre må man også tenke på at man har det som heter returnerende besøkende. De kan ha kommet inn gjennom en sosial kanal i fortiden, eller gjennom Google eller andre nettsteder. Man har egentlig ingen god måte å vite dette på, hvem har lagret bokmerkene eller husker nettstedet fra en tidligere sosial kampanje?

En visuell fremstillinger over geografisk spredning.
Ønsker du å ha internasjonale brukere, eller primært nasjonale?

Andel mobile brukere

Marker kakestykket
for mer informasjon.

Mange er opptatt av hvor mange mobile brukere de har, som egentlig ikke er en dum ting å måle. Trender har lenge vist at markedet for vanlige datamaskiner har bremset kraftig. Det blir flere og flere mobile brukere og trenden ser ikke ut til å snu. Nettbrett, phatblets (store mobiler), mobiler og hybridenheter vil i stor grad ta over mesteparten av Internettet. Hvis du i dag ikke ser denne trenden på ditt nettsted, er spørsmålet om nettstedet ditt er godt nok tilrettelagt mobile enheter?

Trenden generelt, bør gjenspeiles i en viss grad på ditt eget nettsted. Men visse spesialiserte nettsteder kan ha en naturlig større andel PC-brukere. Jeg tør påstå at de fleste tror de er mer spesiell enn de egentlig er, så man bør egentlig ikke ha det som en hvilepute.

Søkerapporter

Det er to typer søk du må vite om og bør bry deg om

1. Organisk søk
2. Nettstedssøk

Søkes det på
nettstedet?

Organisk søk er søk fra søkemotorene, dette vil påvirkes av innholdet ditt og hvor bra optimalisert nettstedet er, samt andre faktorer som sitemap og RSS-strøm. Organisk søk blir også påvirket av hvor mye innhold du har, hvor populært innholdet ditt er (sammenfaller det med den gjennomsnittlige interessen?). Årsaken for at du bør være oppmerksom på dette, er at du i stor grad kan høste erfaringer fra eget innhold.

Se på hva du har av mest populære innhold, se på hvorfor dette er mest populært. Om de kom inn gjennom organiske søk, er det gjerne innholdets art og emne, så vel som den teknologiske implementeringen som har gjort sin jobb.

Antall søk på eget nettsted kan være både positivt og negativt. Har du en dårlig søkemotor som ikke vekter søk, vil brukerne måtte søke flere ganger. Dette omtales gjerne som søkeforbedringer i Google Analytics.

Ikke alle søkeforbedringer er negative, vi ønsker jo ikke å ha en høy fluktfrekvens. 

Hvis brukerne i stor grad bruker søk for navigering, ønsker vi et høyt tall for søkeforbedring (gjentatte søk). 

Tips for bruk av søke-rapporter

• Søkeord
• Trafikk > Søkeord > Organisk
• Viser søkeord og andre parametre
• Trafikk > Søkemotoroptmialisering > Søk
• Viser en alternativ rapport som enkelt gir oversikt over plassering i Google
• Søkemotoroptimalisering > destinasjonssider 
• Kan brukes for å se de mest populære artiklene fra Google sitt ståsted
• Nettstedsøk > Søkeord
• Se på søkeforbedringer og vurder om man ønsker dette høyt eller lavt.
  I praksis kan en søkeforbedring bety at man ikke fant riktig innhold første gangen, med mindre nettstedet ditt er en søkemotor. Har du en søkemotor, vil du ha dette tallet høyt.

Brukerflyt

Brukerflyten på nettstedet er
et nyttig redskap.

En morsom ting å se på, er bruker-flyten på nettstedet. Dette er en visuell fremstilling av hvordan brukerne inter-agerer med ditt nettsted. I noen tilfeller kan du bruke dette for å forbedre sider/artikler hvor du ser brukerne faller av. Kanskje det er en død lenke eller en artikkel som ikke holder interessen oppe?

Før eller siden vil brukerne falle av uansett, særlig på mobile enheter er terskelen lav. Det trenger altså ikke å være noe feil med innholdet ditt, men du kan bruke denne fremstillingen som et verktøy for å vurdere innholdet som har høy fluktfrekvens.

Ta på deg brukernes briller

Her ser vi en relativ uniform fordeling.
Eksempelet viser kategorilisten på
www.bergenbyleksikon.no

En kul og nyttig funksjon, er å kunne ta på deg brukernes briller. Google kaller dette for Analytics Direktevisning. For å dra full nytte av dette, er det viktig at du har en lenke som fører deg til en eventuell mobilutgave også. Analytics direktevisning vil vise deg hvor mange som har trykket hvor.

I mange tilfeller, vil ikke brukerne bla seg nedover nettsteder i stor grad. Svært ofte klikker de på det øverste innholdet. Spesialiserte nettsteder vil gjerne være unntaket, da man gjerne har en mer oppsøkende tilnærming.

Årsaken for at man bør ha en tekstlenke (eller knapp) som fører til en eventuell mobilutgave, er at denne gjerne vil ha et annet bruksmønster enn skrivebordsutgaven. Direktevisningen vil gi deg en pekepinn på hva som brukes og hva som ikke brukes, på godt norsk bruksmønsteret.

Bruksmønster på dedikert mobilutgave.

Dette bruksmønsteret kan deretter gi deg en pekepinn på hvor lettfattelig det er å navigere rundt på din mobile utgave, samt hva som pirrer nysgjerrigheten for de mobile brukerne. Det er ikke alltid samme type innfallsvinkel man har som en mobil bruker.

Konklusjon

Det er mange faktorer du bør ta sikte på å måle, men husk at det ikke alltid er det høyeste tallet som er viktigst. Det kan tenkes at du bør se på unike brukere og økter, fremfor å se på antall treff. Antall treff vil gjerne gi deg et høyere skrytetall, men det er egentlig ikke et tall som sier noe om bruks-kvaliteten eller bruksmønsteret.

Til syvende og sist bør man sette sine egne mål, enten om det er Return On Investment (ROI) med finansielle mål, eller om det er ikke-finansielle mål som kan måles på andre måter. Man kan deretter lage egne oversiktpaneler i Google Analytics, som man kan beholde privat - eller dele med andre i organisasjonen.

Eksempel på skreddersydd oversiktpanel i GA som er delt med
andre i organisasjonen. Denne viser viktige trender som
bør tas med i vurdering for fortløpende teknologisk utvikling.
Andel mobile brukere er også en viktig trend å følge.

Vurder om du kan øke deltagelsen,
ved å minimere de negative tallene.

I noen tilfeller er det slik at du bør jobbe med å minimalisere de negative målingene, før du legger for mye vekt på øvrige tall. Det er jo et gammelt utsagn som heter "Det er enklere å beholde eksisterende kunder, enn å skaffe nye". Dette er ikke direkte overførbart til nettløsninger, men man bør prøve å beholde de man først har fått inn som besøkende. Alle vil man ikke kunne beholde, da en viss andel egentlig leter etter noe annet. Men man bør i alle fall ha dette i tankene, når det gjelder innholdsproduksjon og UXD, samt andre teknologiske tilpassinger.

Måling av sosiale medier

Begeistringen for Sosiale medier har spredd seg som ild i tørt gress, dette gjelder ikke bare privatpersoner, men også for bedrifter. For få år siden var det ikke ansett som produktivt at ansatte deltok i sosiale medier, men denne trenden har blitt snudd på hodet.

Det er vist at hvis man setter den ansatte fri, vil de bli et fyrtårn for sin bedrift.

I motsetning til privat deltakgelse i Sosiale medier, som man gjør på egen fritid, vil en bedrift måtte sette opp kost/nytte, som man gjerne kaller Return On Investment (ROI). Enkelt sagt, kan man si at ROI = (inntekt - utgift)/utgift. Men hvordan kan man måle ROI? Antall likes, shares eller retweets sier jo for seg selv ingen ting om oppnåelse av finansielle eller ikke-finansielle mål?

Strengt tatt, kan man si at ROI utelater ikke-finansielle mål, da ROI er en ren finansiell utregning.

Ståle Lindblad sitt blogginnlegg: Er 80% godt nok,
retweetet av Ingfrid Landsnes.
 (goo.gl/FKsg4M)

Det er viktig å innse at man aldri med 100% sikkerhet kan måle suksessfaktoren av en kampanje. Det er også viktig å måle de forskjellige stegene hver for seg:

1. Synlighet
2. Oppmersomhet
3. Engasjement
4. Interaksjon 
5. Transaksjon

...som nevnes av Ståle Lindblad i sitt innlegg.

Erik Eskedal tar opp muligheter og begrensninger til måling av sosiale
kampanjer. (goo.gl/l0s1jU)

Når en bedrift velger å satse på sosiale medier, har det ingen ting for seg å måle antall likes eller retweets, hvis man ikke er i stand til å etterprøve og måle resultatene. Det er ikke ett universelt verktøy man kan benytte til alle typer målinger.

Astrid Valen-Utvik deler hva hun tenker rundt måling av resultater i sosiale
medier for sine kunder ( goo.gl/a5zuv2)

Måling gjennom FRY

• Frequency
• Kjøpshyppighet
• Hvordan påvirket aktiviteten på sosiale medier hyppigheten av kjøp?
• Hvordan målte du hyppigheten av mål-gjennomføring/kjøp?
• Reach
• Netto nye kunder
• Hvordan resulterte deltagelsen i sosiale medier i nye kunder?
• Hvor stor var veksten?
• Hvor fant du dem?
• Hvilke mål gjennomførte de (ev hva kjøpte de?)
• Yield
• Gjennomsnittlig beløpsstørrelse i transaksjonene
• Hvordan påvirket deltagelse i sosiale medier den gjennomsnittlige beløpsstørrelsen blant kundene dine?
• Hvilke produkter gjaldt det?
• Hvilke kanaler ble brukt?
• Hvilke forhold førte til endringen?

Denne typen måling er god for å få frem sammenhengen mellom hendelser på tidslinjen, i krysningspunktene. Det er mange måter å lage en slik sammenstilling på, som betyr at ikke alle vil gå for den samme sammenstillingen.

Måling gjennom ROI

Der man har en ledelse som fokuserer på forretningsmessige måleresultater (ROI), vil man måle aktiviteten i sosiale medier, for å få oversikten over hvordan deltagelsen påvirker det finansielle resultatet. Andre deler av organisasjonen har gjerne behov for andre målinger eller sammenstillinger.

• Ledelsen
• (5) Transaksjonsdata
• Avdelinger
• Analyse av bruk av sosiale medier
• (2) Oppmersomhet, (3) Engasjament og (4) Deltagelse
• Ansvarlige for bruk av sosiale medier
• (1) Synlighet, (2) Oppmersomhet, (3) Engasjament og (4) Deltagelse

ROI Pyramiden fra Altimeter Group viser hvordan forskjellige roller ønsker
forskjellige typer data og rapporter, for forskjellige måloppnåelse..

Ledelsen er ofte opptatt av ROI, som betyr at man ikke kan ta med ikke-finansielle mål i en slik vurdering. Øvrige avdelinger har gjerne andre mål, som ikke alle er av finansiell art - som også er viktig å få frem.

Pyramidens form viser at den er smalere på toppen. Informasjon og data er filtrert for ledelsen og benchmarking må utføres med jevne mellomrom - for å sikre at informasjonsgrunnlaget er relevant.

I den grad man tar med data fra de lavere lagene og oppover, skal det være som supplement til de forettningsmessige målparametrene til de konsoliderte rapportene.

Måleverktøy

Google Analytics og Facebook Insights kan fortelle oss mye om måloppnåelser og prosessflyt, besøk, treff, antall brukere og mye annet. Men de kan ikke fortelle oss om de som ikke handler i et forventet handlingsmønster. Det kan tenkes at du en dag liker en facebook-side. Deretter kan det gå to uker, før den siden deler en kampanje. Selv om du ser kampanjen på Facebook, kan det være du møter opp i butikken på veien hjem fra jobben. Hvordan kan du måle dette?

Det er ingen 100% måte å måle kampanjeoppnåelse på, men du kan legge viktige hendelser og kampanjer til på tidslinjen. Alt du tror kan og vil ha en kortsiktig, eller langsiktig effekt på dine måloppnåelser, legger du inn. Deretter kan du se endring over tid og knytte transaksjonsdata til eventuelle økonomiske data eller ikke-finansielle måloppnåelser. Dette gjør det mulig å måle hvilke transaksjonsdata som virker inn på resultatet, selv om man ikke vil klare å måle det eksakt.

Konklusjon

Mange vil nok i utgangspunktet fokusere mest på oppmerksomhet og engasjement, da dette er lettere å se i dagen. Men bedriftens ledelse er ofte opptatt av interaksjon og transaksjon.

Måloppnåelse av finansiell eller ikke-finansiell art, har sjeldent et mål om antall likes eller shares. Det er hyggelig å bli likt, men det er gjerne viktigere å få brukerne inn på eget nettsted og få gjennomført transaksjoner.

Man kan påstå at måling er viktigst på transaksjonssiden, men man bør aller helst måle hele kampanjen - fra start til slutt. Dette gir et helt annet bilde, som viser inngang, måloppnåelse, drop off rate og mange andre faktorer man kan bruke for å forbedre deltagelsen i sosiale medier.

For å måle om du fikk en måloppnåelse, må du først definere dine mål!

Åpen kildekode Lotus Notes Agent

De aller fleste av oss liker åpen kildekode, enten om det er operativsystemet Android, eller om det er en blogg på Wordpress-plattformen. I tillegg til dette, finnes det mye annet. Man kan finne alt fra operativsystemer, til for eksempel Lotus Notes Data Exporter.

Lotus Notes Data Exporter ble laget av meg og en annen IT-Arkivar (Torbjørn Aasen). Vi lagde dette som et distribuert team, hvor Torbjørn satt på sin kontorstol hos IKA Møre & Romsdal og jeg satt på Bergen Byarkiv / Avdeling for Moderne Arkiver.

Vi hadde samme utfordring, å ta uttrekk av Lotus Notes løsninger. Lotus Notes kan eksportere selve basen i eget DXL-format (en XML-dialekt), men når man kommer til vedlegg, vil man ikke kunne eksportere dette uten videre.

Da var det bare å lære seg Lotus Notes Scripting. Det ligner på klassisk Visual Basic i syntaksen, så det er rimelig lettfattelig å ta tak i - for de som har programmert i Visual Basic. Det måtte kodes opp en løsning som gav nye navn på filer ved eksport, for å forhindre overskrivning. Videre, måtte det logges hvis det var eksporter som feilet, det måtte lages knytning mellom nye filnavn og selve innslagene i basen, for å beholde referanseintegriteten.

Se gjerne på Google Code: Lotus Notes Data Exporter